Stanley Bonaparte - Kubricks Napoleon

Skrevet av morty, 21. september 2009
Publisert: 23. november 2009





Napoleon sammenlignet sitt liv med en perfekt roman. Kubrick sammenlignet Napoleons liv med en perfekt film. Den mest perfekte filmen han aldri fikk gjort.

«If it can be written, or thought, it can be filmed»

Kubricks forhold til Napoleon starter — i alle fall på papiret — som hans neste prosjekt etter 2001: A Space Odyssey, i 1968. Manuset og produksjonsnotatene som dukket opp etter hans død, er fra 1969. I løpet av tidlig 70-tall hadde tre andre filmer om og rundt Napoleon kommet ut, en av dem Waterloo (1970, Bondarchuk) med Rod Steiger, og alle hadde de floppet. MGM kunne ikke finne de produksjonsmidlene Kubrick ønsket seg. Dette på tross av at han hadde vist seg å være en stabil regissør, som taklet store produksjoner, holdt seg innenfor budsjettet og maktet å skape suksesser som 2001: A Space Odyssey. Kubrick forlot MGM, og fant et nytt hjem hos Warner. Her ble han til sin død. I løpet av denne teksten vil jeg prøve gå igjennom det vi vet, ut fra produksjonsnotater, intervjuer med Kubrick og andre, samt manuskriptet fra 1969. Manuset er det nærmeste vi kommer den mest perfekte filmen han aldri fikk gjort, Stanley Kubricks Napoleon.

Korsikaneren Napoleon ble født med adelig italiensk blod i årene, uten at det gjorde familien rik eller mektig. Men i løpet av få år, i en alder av 35, kronet han seg selv til Keiser av Frankrike. Men allerede i en alder av 51 år dør han ensom i eksil på St. Helena. Hvorfor Napoleon, Kubrick? «Han var en av disse uvanlige menneskene, som påvirket historien og formet skjebnen i sin egen samtid og for generasjoner som kommer [...]» Kubrick var også svært fascinert av Napoleons sexliv, som han mente var verdig Arthur Schnitzler, som han senere skulle ta for seg i Eyes Wide Shut (1999). Kubrick hadde liten sans for tidligere filmatiseringer av Napoleon, om Abel Gance sitt fem timer lange stumfilmepos fra 1927 sa han: «...jeg syntes den var virkelig elendig.» Problemet for ham lå i fremstillingen av Napoleon, som i bl.a. den russiske filmatiseringen av Krig og Fred (Voyna i Mir, Bondarchuk) fra 1968, «[...] Tolstoys syn på Napoleon er så langt fra en objektiv historiker at jeg kan ikke legge skylden på regissøren.»





Historiker Felix Merkham, en ekspert på Napoleon, ble leid inn sammen med tyve av hans studenter. Kubrick kjøpte også rettighetene til flere av Merkhams verk, for å unngå søksmål fra tusener av andre som også hadde skrevet om Napoleon. Studentene ble satt til å lage et filsystem, som Kubrick hadde pønsket ut etter endeløse spørsmål fra alle under innspillingen av 2001: A Space Odyssey. Systemet katalogiserte 50 sentrale karakterer i Napoleons liv, fra hva de gjorde på den og den dagen, og med hvem de gjorde det med. Hele 25 000 indekskort. Utover det, 15 000 dokumenter og 500 bøker om Napoleon. Kubrick utarbeidet også avtaler med Romania og Jugoslavia, for leie av titusener av soldater for henholdvis 2 og 5 dollar pr. hode. Nøye studier ble gjort av slagmarkene, bl.a. jordprøver, slik at Kubrick kunne finne lignende områder. Villaer og slott i Europa, inkludert i Sverige, ble funnet for å slippe å bygge enorme kostbare kulisser. Alle tidsriktige. Et annet kostnadsproblem var kostymer, som han løste med et firma i New York, som kunne trykke på vanntett og brannsikkert papir. Disse skulle brukes på dem lengst vekk fra kamera. Filmtester ble gjort. Manuset ble videre skrevet slik at enorme sjøslag, som Kubrick erfarte kostnadene med i Spartacus (1960), skulle kunne unngås. I en scene viser han f. eks. et fransk skip sunket til havets bunn, for å understreke nederlaget. Men manuset inneholder flere enorme slag, som vi bare kan forestille oss omfanget av. Sist men ikke minst, var det Kubricks ønske om å skyte filmen med naturlig lys. Slik han senere gjorde med Barry Lyndon (1975).





«My mother has always loved me. She would do anything for me.»

Manus åpner ved Napoleon, 4 år, som lytter til sin mor som forteller eventyr. I løpet av få sider eldes han og innrulleres ved militærakademiet. Vi lærer fort at han er ensom, nært knyttet til sin mor. På tross av dette viser han styrke, ved å stå opp mot bøllete undertrykkere. Forholdet mor og sønn, såvel som den manglende farsfigur, er noe Kubrick stadig vendte tilbake til. En ung Napoleon møter en ung prostituert en kald vinterkveld, og inviterer henne opp til sitt rom. Hans første klumsete seksuelle oppvåkning. Som nevnt er seksualiteten noe Kubrick festet seg ved Napoleon, som han igjen og igjen vender tilbake til. Dette er et trekk selv få historikere har ønsket bry seg med, men som Kubrick anså som viktig for Napoleon. Scenen med den prostituerte minner om Eyes Wide Shut, hvor Tom Cruise en kald vinterkveld kommer i kontakt med en prostituert. En orgiescene senere i manuskriptet, som sjokkerer en ung, naiv Napoleon, bærer også likhetstrekk til Eyes Wide Shut. Napoleon utvikler seg videre militært, stiger i gradene og skaper viktige allianser, blant annet ved å vise lojalitet og handlekraft. Inn kommer Josephine, som skulle bli hans store kjærlighet i livet. Han ser henne første gang i et selskap, i noe som minner om scenen hvor Barry gambler med Lady i Barry Lyndon. Vakkert lyssatt med kun gløden fra stearinlys. Josephine, som Lady Lyndon, hadde også barn fra tidligere forhold.





«Sweet and incomparable Josephine, what is this bizarre effect you have upon my heart?»

Napoleon blir General, og får sin Josephine. Han er dypt forelsket. Han skriver til henne: «Sweet and incomparable Josephine, what is this bizarre effect you have upon my heart?» Josephine på sin side, skriver til sin venn Theresa: «Do I love him? You are going to ask me. Well, no.» Kubrick spiller på kontrastene. Josephine viser seg å ha et forhold, noe Napoleon får greie på. Han gifter seg likevel med henne, og kroner seg selv til Keiser av Frankrike. Det i en scene som, om den hadde blitt festet til film, ville blitt et av Kubricks filmatiske høydepunkt. En grandios innsettelse i Notre Dame med tolv tusen inviterte, fire hundre musikere og et kor på tre hundre. Napoleon tar kronen ut av Pavens hender, og plasserer den på sitt hode, hvor fortellerstemmen sier: «On December 2, 1804, Napoleon was made Emperor of France. He would later say: 'I found the crown lying in the gutter and I picked it up'.» Under ham, knelende mot himmelen, hans Josephine, som han kroner Keiserinne. I talen etter kroningen, snakker han om menneskets svakhet og korrupsjon, før han selv sniker seg vekk og har sex med en annen kvinne. Han skilles omsider fra sin Josephine, i en fornedrende privat seremoni. Napoleon arrangerer så et proforma ekteskap, med Marie Antoinettes niese, Marie-Louis. Et bryllup han selv ikke engang er tilstede i, men de skal etter sigende ha hatt et godt forhold. Hun gav ham sitt eneste legitime barn. Vi nærmer oss Napoleons første fall.





«Ah, well, that is the first rule of warfare. You must wear long-sleeved and long-legged underwear. You can never conjure up brilliancies with a cold bottom.»

Napoleon leder 400 000 franske soldater inn mot hjertet av Russland, Moskva. På turen bryter hans hest sammen, han spøker med at et slikt dårlig tegn ville fått selv Caesar til å snu. De rykket frem uten problemer, russerne trekker seg tilbake. Moskva er raskt i Napoleons makt. Men en natt våkner han til at byen brenner. I ruinene av Moskva, med minimalt av mat, ammunisjon og altfor langt borte fra Paris, tvinges han til å vende hjem. Veien tilbake viser seg å bli et mareritt, for vinteren kommer brått og slår ut de sommerkledde soldatene. Fortellerstemmen: «[...] by November 5, the temperature was down to 30 degrees of frost, and 30,000 French horses were dead.» Frankrike er samtidig under angrep fra de allierte, som utnytter situasjonen og Napoleons nederlag. Hjemme i Paris tar han farvel med sin kone og sin sønn, som han aldri skulle se igjen. Han blir satt i eksil på øyen Elba: «[...] with the title of Emperor, a yearly income of 2 million francs, an army of 700, and a navy of 3 ships.» Et nytt nederlag kommer ved nyheten om Josephines død, som ingen tar seg bryet med å fortelle ham. Napoleon gråter over alt han har mistet. Samtidig lærer vi at hans kone, Marie-Louis, innleder et forhold med General Neipperg, som hun også får to barn med. Napoleons sønn blir ignorert av sin mor, isolert, syk og hjemsøkt av sin fars storhet. Han dør i en alder av 22 år.





«I have just had the most vivid...dream... about Josephine.»

For siste gang vender Napoleon hjem, med sine 700 mann og en følelse av at folket vil omfavne ham. I en scene overkjører han en ordre om sin arrestasjon, og soldatene vender seg til ham, deres Keiser. Igjen seierherre, med tårevåte øyne. Mens de allierte har kommet til enighet og fred, er Napoleon fordømt som en kriminell. I en middagscene sitter han ensom ved et enormt bord. Etter flere militære nederlag, ser han seg nødt i å rømme Frankrike, i et håp om å få søke tilflukt i England. Istedenfor blir han satt i fangenskap på St. Helena, hvor han vil bli de siste fem årene av sitt liv. Strengt bevoktet av 3000 soldater, 10 skip og en personlig vokter. «His final illness would, until the very end, be dismissed by English doctors as a diplomatic disease.» På dødsleiet har Napoleon en drøm om Josephine, at hun kom til ham i natten og fortalte at de igjen skulle være sammen. For alltid. «I have just had the most vivid... dream... about Josephine.», sier han til sin venn Greve Bertrand, som ble med ham til St. Helena. «Did you see her?» Bertrand svarer: «No, sire... I was asleep.» Kubrick spiller på et liv etter døden, en tanke han mente var betryggende og som går igjen i flere av hans filmer. «Napoleon died on May 5, 1821. Hudson Lowe insisted the inscription on the tomb should read "Napoleon Bonaparte". Montholon and Bertrand refused anything but the Imperial title — 'Napoleon'. In the end, it was left nameless.» I filmens siste scene, ser vi hans mor kledd i svart. Sørgende. En åpen kiste med leker, blant dem teddybjørnen Napolen sov med som liten.




Diskuter denne saken i forumet.
Stanley Kubrick

Månedstema om den amerikanske regissøren Stanley Kubrick (1928-1999). Ofte regnet som en av filmhistoriens største og mest velkjente regissører, gjennom filmer som blant annet 2001: A Space Odyssey (1968), A Clockwork Orange (1971) og The Shining (1980).



Artikler:

Stanley Kubrick - The Gospel According To St. Svankmajer

Killer's Kiss

The Killing

Lolita

2001: A Space Odyssey

A Clockwork Orange - Fokusartikkel

Barry Lyndon - En film uten en helt

The Shining - Hva er det egentlig som foregår?

Full Metal Jacket - Et essay

Artificial Intelligence: AI

Stanley Bonaparte - Kubricks Napoleon

© 2009 Webmaster/Design: Lars Thomas Skare