Salinui chueok
Skrevet av Uruloki, 8. mai 2007
Publisert: 14. februar 2009
Thrillersjangeren har jeg vel egentlig sett på som halvdød ganske lenge. Den er i hvert fall i dvale. Det kan godt være at jeg utilgivelig glemmer noen sterke representanter, men de virkelig dyptgravende, engasjerende og ikke fullt så klisjétunge thrillerne jeg har sett, stammer ikke fra etter årtusenskiftet. I en tid hvor det virker som om hver eneste film skal overgå den andres twister, må Memories of Murder (org. tittel: Salinui chueok) sies å være et friskt pust med sin skildring av en evigvarende jakt på en sannhet som ikke finnes.
Memories of Murder er basert på en sann historie. Hvor mye som er sant kan nok diskuteres, ettersom den skildrer Sør-Koreas største og mest kjente uoppklarte kriminalsak. I 1986, mot slutten av et militærregime preget av overgrep og vold mot sivile, tvilsomme politimetoder og undertrykkelse, blir en ung kvinne funnet voldtatt og drept. To lokale politifolk settes på saken, men etterforskningen preges av dumskap, inkompetanse og tilfeldig utepekning av skyldige. Flere mord tar sted, og en seriemorder ryktes å være på ferde. En tredje etterforsker, fra Seoul, settes på saken, og etterhvert begynner sporene å dukke opp. Etterforskningen preges likevel av fumling i mørket, samtidig som drapene bare fortsetter, og mysteriet krever etter hvert sin pris av alle de tre etterforskerne.
Å få seeren til å føle seg smart når han endelig forstår det omspennende bildet, er en viktig del av twister i film. Slik er allikevel oppløyd terreng. Man skal ikke undervurdere seeren, og det er akkurat det jeg føler de aller fleste twist-baserte filmer gjør for tiden. Det var derfor med glede jeg oppdaget at Memories of Murder fikk meg til å føle meg smart uten overforklarende twister. Jada, det finnes likheter, men det er mer som bittesmå hint, ørsmå skildringer, som aldri gir bort for mye. Det er skjulte ledetråder man selv må plukke med seg og følge opp underveis. For i Memories of Murder finnes det ikke en stor omveltning som plutselig avslører alt for oss. Det finnes ingen sannhet. Lite svar. Ubesluttsomt og lite tilfredsstillende synes kanskje noen. Originalt og fryktelig mye mer interessant enn å få avklaringen servert på sølvfat, i mine øyne.
Selv om historien er særdeles makaber i seg selv, ikke minst gjennom den overhengende samfunnskritikken, gir filmen likevel mer enn nok rom for komiske øyeblikk. Sarkasmen ligger hele tiden tett over atmosfæren, og den interne stridingen mellom de inkompetente og de litt mer profesjonelle medlemmene i etterforskningsteamet, duker for en fin mengde tragikomikk. Igjen, der andre thrillere ofte mister seg selv i selvhøytidelighet, mikser Memories of Murder sammen gravalvorlige thrillerelementer med lett og leken humor.
Persongalleriet er også herlig forfriskende. Her er det ingen ultrasympatisk protagonist som pløyer gjennom historien. De to lokale politifolkene er vel enkelt og greit til tider noen drittsekker. Uprovosert vold, fremtvinging av tilståelser og så videre. Dette gjør det hele likevel mye mer menneskelig, og faktisk også mer spennende. Istedenfor å kun sitte og vente på at protagonisten skal løse mysteriet, sitter man heller og lurer på hvordan de skal klare å ødelegge for seg selv denne gangen. Jevnt over er skuespillet veldig solid, ikke minst pågrunn av alle birollene historien krydres med. Et godt knippe med godt portretterte, rare, men rimelig vanlige mennesker.
Fotoarbeidet er som vanlig helflott, i likhet med de aller fleste nyere asiatiske filmene jeg har sett. De kan det med estetikk. En flott blanding av håndholdt og statisk kamera, og flotte komposisjoner, gjør det hele til en fryd for øyet.
Det klareste ankepunktet er dog lengden. Filmen varer i litt over 2 timer, og det er både dens svakhet og styrke. Lengden underbygger på alle måter villredelsen som preger hele historien, og all fumlingen i halvblinde på jakt etter en umulig løsning krever absolutt en viss spilletid. Noen sekvenser blir likevel litt mindre interessante enn andre, selvom fokus aldri forsvinner. Den aller siste delen av filmen synes jeg for eksempel godt kunne vært etterlatt på klippebordet. Ikke så altfor mye ble tilført til historien, annet enn å banke inn et poeng som allerede ble gjort klart nok like før.
Alt i alt er Memories of Murder en forfriskende historie, som makter å tilføre litt nytt til en stillestående sjanger. Å kun klassifisere filmen som en thriller blir likevel feil, da den er like tydelig et menneskelig drama, hvor også latteren ligger løst. Uansett må den sies å være en av de aller beste thrillerne jeg har sett på veldig lenge, og troen min på at god film nå for tiden hovedsaklig kommer fra Asia har blitt videre styrket.
Diskuter denne saken i forumet.
Skrevet av Uruloki, 8. mai 2007
Publisert: 14. februar 2009
Thrillersjangeren har jeg vel egentlig sett på som halvdød ganske lenge. Den er i hvert fall i dvale. Det kan godt være at jeg utilgivelig glemmer noen sterke representanter, men de virkelig dyptgravende, engasjerende og ikke fullt så klisjétunge thrillerne jeg har sett, stammer ikke fra etter årtusenskiftet. I en tid hvor det virker som om hver eneste film skal overgå den andres twister, må Memories of Murder (org. tittel: Salinui chueok) sies å være et friskt pust med sin skildring av en evigvarende jakt på en sannhet som ikke finnes.
Memories of Murder er basert på en sann historie. Hvor mye som er sant kan nok diskuteres, ettersom den skildrer Sør-Koreas største og mest kjente uoppklarte kriminalsak. I 1986, mot slutten av et militærregime preget av overgrep og vold mot sivile, tvilsomme politimetoder og undertrykkelse, blir en ung kvinne funnet voldtatt og drept. To lokale politifolk settes på saken, men etterforskningen preges av dumskap, inkompetanse og tilfeldig utepekning av skyldige. Flere mord tar sted, og en seriemorder ryktes å være på ferde. En tredje etterforsker, fra Seoul, settes på saken, og etterhvert begynner sporene å dukke opp. Etterforskningen preges likevel av fumling i mørket, samtidig som drapene bare fortsetter, og mysteriet krever etter hvert sin pris av alle de tre etterforskerne.
Å få seeren til å føle seg smart når han endelig forstår det omspennende bildet, er en viktig del av twister i film. Slik er allikevel oppløyd terreng. Man skal ikke undervurdere seeren, og det er akkurat det jeg føler de aller fleste twist-baserte filmer gjør for tiden. Det var derfor med glede jeg oppdaget at Memories of Murder fikk meg til å føle meg smart uten overforklarende twister. Jada, det finnes likheter, men det er mer som bittesmå hint, ørsmå skildringer, som aldri gir bort for mye. Det er skjulte ledetråder man selv må plukke med seg og følge opp underveis. For i Memories of Murder finnes det ikke en stor omveltning som plutselig avslører alt for oss. Det finnes ingen sannhet. Lite svar. Ubesluttsomt og lite tilfredsstillende synes kanskje noen. Originalt og fryktelig mye mer interessant enn å få avklaringen servert på sølvfat, i mine øyne.
Selv om historien er særdeles makaber i seg selv, ikke minst gjennom den overhengende samfunnskritikken, gir filmen likevel mer enn nok rom for komiske øyeblikk. Sarkasmen ligger hele tiden tett over atmosfæren, og den interne stridingen mellom de inkompetente og de litt mer profesjonelle medlemmene i etterforskningsteamet, duker for en fin mengde tragikomikk. Igjen, der andre thrillere ofte mister seg selv i selvhøytidelighet, mikser Memories of Murder sammen gravalvorlige thrillerelementer med lett og leken humor.
Persongalleriet er også herlig forfriskende. Her er det ingen ultrasympatisk protagonist som pløyer gjennom historien. De to lokale politifolkene er vel enkelt og greit til tider noen drittsekker. Uprovosert vold, fremtvinging av tilståelser og så videre. Dette gjør det hele likevel mye mer menneskelig, og faktisk også mer spennende. Istedenfor å kun sitte og vente på at protagonisten skal løse mysteriet, sitter man heller og lurer på hvordan de skal klare å ødelegge for seg selv denne gangen. Jevnt over er skuespillet veldig solid, ikke minst pågrunn av alle birollene historien krydres med. Et godt knippe med godt portretterte, rare, men rimelig vanlige mennesker.
Fotoarbeidet er som vanlig helflott, i likhet med de aller fleste nyere asiatiske filmene jeg har sett. De kan det med estetikk. En flott blanding av håndholdt og statisk kamera, og flotte komposisjoner, gjør det hele til en fryd for øyet.
Det klareste ankepunktet er dog lengden. Filmen varer i litt over 2 timer, og det er både dens svakhet og styrke. Lengden underbygger på alle måter villredelsen som preger hele historien, og all fumlingen i halvblinde på jakt etter en umulig løsning krever absolutt en viss spilletid. Noen sekvenser blir likevel litt mindre interessante enn andre, selvom fokus aldri forsvinner. Den aller siste delen av filmen synes jeg for eksempel godt kunne vært etterlatt på klippebordet. Ikke så altfor mye ble tilført til historien, annet enn å banke inn et poeng som allerede ble gjort klart nok like før.
Alt i alt er Memories of Murder en forfriskende historie, som makter å tilføre litt nytt til en stillestående sjanger. Å kun klassifisere filmen som en thriller blir likevel feil, da den er like tydelig et menneskelig drama, hvor også latteren ligger løst. Uansett må den sies å være en av de aller beste thrillerne jeg har sett på veldig lenge, og troen min på at god film nå for tiden hovedsaklig kommer fra Asia har blitt videre styrket.
Diskuter denne saken i forumet.
4/5
Utgivelsesår:
2003
Regi:
Joon-ho Bong
Manus:
Joon-ho Bong
Kwang-rim Kim
Med:
Kang-ho Song
Sang-kyung Kim
Roe-ha Kim
Jae-ho Song
Hie-bong Byeon
Sjanger
Thriller/Drama
IMDb-side
© 2009 Webmaster/Design: Lars Thomas Skare