Doomsday
Skrevet av blausen, 2. oktober 2008
Publisert: 14. februar 2009
Et dødelig virus herjer de britiske øyer, og som et tiltak for å stoppe viruset blir Skottland isolert og satt i karantene. Med digre barrikader blir millioner av mennesker stengt ute fra resten av verden. Mange dør, men resten av Storbritannia overlever epidemien. 30 år senere blomstrer plutselig viruset opp i London, og byen er på kanten av kaos og ødeleggelse. Regjeringens eneste utvei er å sende inn en spesialstyrke bak barrikadene i Skottland for å finne en kur mot viruset. Men på 30 år har landet rukket å bli helt forfallent, preget av anarki og lovløshet.
Regissør Neil Marshall er med Doomsday virkelig på vei til å bli Storbritannias svar på John Carpenter. The Descent (2005, Marshall) var helt klart en av de beste og mest effektive grøsserne innen sjangeren i dette årtusenet, nå tar han steget over i actionfilm med klar inspirasjon fra en rekke «klassikere» fra 70- og 80-tallet. Escape from New York (1981, Carpenter), Mad Max (1979, Miller), Excalibur (1981, Boorman) og Aliens (1986, Cameron) for å nevne noen få. Det betyr at filmen er spekket med karikerte slemminger, over-the-top actionscener og en hardtslående babe i hovedrollen.
Resultatet er høyst variabelt, men likevel en godt underholdende film. Jeg mistenker at det er en fordel om man liker ukompliserte og nærmest cheesy actionfilmer fra en lang tid tilbake. Jeg kjente i hvert fall igjen Marshalls tydelige inspirasjonskilder, og selv om den ikke er så veldig original, føltes filmen langt friskere enn en gjennomsnittlig actionfilm produsert i Hollywood. Forvent mye avkuttede lemmer og blod, det vil si - når ikke filmen er opptatt av den beinharde dialogen.
Hvis man vender det kritiske blikket mot filmen er det helt klart mye å ta tak i. Hovedrolleinnehaver Rhona Mitra er ei deilig dame, men mangler sjarm og utstråling til å bekle rollen på et minneverdig vis. Actionheltinner har vel aldri hatt den samme effekten på meg som sine mannlige kolleger. Dessuten er det en rekke sekvenser som både føles unødvendige og overflødige. Spesielt når vi nærmest blir dratt tilbake til middelalderen, med riddere og majestetiske slott. Greit at filmen er harry, men her føles det virkelig på kroppen. Innimellom ser vi hvordan den korrupte regjeringen håndterer situasjonen, med Bob Hoskins i en meningsløs hovedrolle. Det ville gjort filmen godt å kutte bort alt fra den kanten, etter min mening. Mot slutten blir vi vitne til hvordan Mad Max hadde blitt om Michael Bay bestemte; biljaktscener så overdrevet at det nesten blir litt flaut.
Det er litt for mange elementer som gjør at Doomsday aldri helt blir den opplevelsen jeg hadde håpet på. Å lage retro-inspirert action betyr ofte at det balanseres syltynt mellom kulhet og det svulstige. Filmen serverer store doser av begge deler, og ender mest som en berg- og dalbane-tur mellom godt og vondt. Har veldig lyst å gi en middels karakter, men samtidig er jeg positiv til prosjektet og regissørens intensjoner med filmen. Produksjonen er for øvrig av høy kvalitet, og det er en skikkelig tullefilm man garantert kan se flere ganger.
Diskuter denne saken i forumet.
Skrevet av blausen, 2. oktober 2008
Publisert: 14. februar 2009
Et dødelig virus herjer de britiske øyer, og som et tiltak for å stoppe viruset blir Skottland isolert og satt i karantene. Med digre barrikader blir millioner av mennesker stengt ute fra resten av verden. Mange dør, men resten av Storbritannia overlever epidemien. 30 år senere blomstrer plutselig viruset opp i London, og byen er på kanten av kaos og ødeleggelse. Regjeringens eneste utvei er å sende inn en spesialstyrke bak barrikadene i Skottland for å finne en kur mot viruset. Men på 30 år har landet rukket å bli helt forfallent, preget av anarki og lovløshet.
Regissør Neil Marshall er med Doomsday virkelig på vei til å bli Storbritannias svar på John Carpenter. The Descent (2005, Marshall) var helt klart en av de beste og mest effektive grøsserne innen sjangeren i dette årtusenet, nå tar han steget over i actionfilm med klar inspirasjon fra en rekke «klassikere» fra 70- og 80-tallet. Escape from New York (1981, Carpenter), Mad Max (1979, Miller), Excalibur (1981, Boorman) og Aliens (1986, Cameron) for å nevne noen få. Det betyr at filmen er spekket med karikerte slemminger, over-the-top actionscener og en hardtslående babe i hovedrollen.
Resultatet er høyst variabelt, men likevel en godt underholdende film. Jeg mistenker at det er en fordel om man liker ukompliserte og nærmest cheesy actionfilmer fra en lang tid tilbake. Jeg kjente i hvert fall igjen Marshalls tydelige inspirasjonskilder, og selv om den ikke er så veldig original, føltes filmen langt friskere enn en gjennomsnittlig actionfilm produsert i Hollywood. Forvent mye avkuttede lemmer og blod, det vil si - når ikke filmen er opptatt av den beinharde dialogen.
Hvis man vender det kritiske blikket mot filmen er det helt klart mye å ta tak i. Hovedrolleinnehaver Rhona Mitra er ei deilig dame, men mangler sjarm og utstråling til å bekle rollen på et minneverdig vis. Actionheltinner har vel aldri hatt den samme effekten på meg som sine mannlige kolleger. Dessuten er det en rekke sekvenser som både føles unødvendige og overflødige. Spesielt når vi nærmest blir dratt tilbake til middelalderen, med riddere og majestetiske slott. Greit at filmen er harry, men her føles det virkelig på kroppen. Innimellom ser vi hvordan den korrupte regjeringen håndterer situasjonen, med Bob Hoskins i en meningsløs hovedrolle. Det ville gjort filmen godt å kutte bort alt fra den kanten, etter min mening. Mot slutten blir vi vitne til hvordan Mad Max hadde blitt om Michael Bay bestemte; biljaktscener så overdrevet at det nesten blir litt flaut.
Det er litt for mange elementer som gjør at Doomsday aldri helt blir den opplevelsen jeg hadde håpet på. Å lage retro-inspirert action betyr ofte at det balanseres syltynt mellom kulhet og det svulstige. Filmen serverer store doser av begge deler, og ender mest som en berg- og dalbane-tur mellom godt og vondt. Har veldig lyst å gi en middels karakter, men samtidig er jeg positiv til prosjektet og regissørens intensjoner med filmen. Produksjonen er for øvrig av høy kvalitet, og det er en skikkelig tullefilm man garantert kan se flere ganger.
Diskuter denne saken i forumet.
3/5
Utgivelsesår:
2008
Regi:
Neil Marshall
Manus:
Neil Marshall
Med:
Rhona Mitra
Jeremy Crutchley
Bob Hoskins
Alexander Siddig
David O'Hara
Sjanger
Action/Sci-fi/Thriller
IMDb-side
© 2009 Webmaster/Design: Lars Thomas Skare