Le Scaphandre et le Papillon

Skrevet av blausen, 3. mai 2008
Publisert: 14. februar 2009





Jean-Dominique Bauby lever det gode liv som sjefsdirektør i motemagasinet Elle. Han er suksessrik, sosial og ikke minst veldig ettertraktet av kvinner. En dag han er ute og kjører bil med sønnen, blir han plutselig rammet av et kraftig hjerneslag, og faller i koma. Han våkner opp til en tilstand hvor hjernen fungerer normalt, men kroppen er totalt lammet. Den eneste muskelen som virker er venstre øyelokk. Med tiden begynner Jean-Dominique å kommunisere ved hjelp av blinking med øyet, og en tålmodig logoped begynner arbeidet med å få hans tanker ned på papir.

Den eksentriske kunstneren og filmregissøren Julian Schnabel har laget en modig og sterk skildring av det som kalles «Locked-In syndrome» - som kommer av tilstanden hvor et menneske er fanget i sin egen kropp. Viktigst av alt oser filmen av medmenneskelighet.





Et av hovedbudskapene er selvfølgelig at vi bør leve våre liv i beste ånd mens vi fortsatt har vår helse intakt. Dette har blitt skildret mange ganger tidligere, men sjeldent så intenst fra den rammedes perspektiv. Størsteparten av filmen blir nemlig presentert fra Baubys perspektiv; vi ser og hører det samme som han tenker – både drømmer og våken tilstand. På den måten blir vi fanget i hans egen kropp, noe som gjør at vi deler hans frustrasjoner og syn på hans tragiske tilværelse. Dykkerklokken blir en metafor på Baubys fengslede tilværelse, mens sommerfuglen representerer hans drømmer og tanker.

Steven Spielbergs faste fotograf Janusz Kaminski gjør en fremragende jobb bak kamera. Effektbruken og klippingen gjør at vi bokstavelig talt blir revet med i en verden som er fremmed for oss, og er med på å gjøre Le Scaphandre et le Papillon en severdig og rik opplevelse. En utstrakt bruk av visuelle metaforer er med på å underbygge et kunstnerisk uttrykk i en film som ble belønnet med 4 Oscar-nominasjoner; noe som er svært bra for en film litt utenfor Hollywood-systemet.





Filmen hales i land på et litt mer tradisjonelt vis. Men helhetlig fremstår den som både vågal og vakker å se på. Bare historien om hvordan Bauby fikk skrevet en bok ved hjelp av å blinke til et alfabetsystem er i seg selv en menneskelig bragd. Kanskje burde forholdet mellom Bauby og logopeden som jobbet med å skrive ned boken vært utdypet – det er tross alt et ganske så tålmodig og tidskrevende arbeide logopeden la ned.

Selv om filmen på papiret kanskje høres tung ut, er den alt annet enn det. Det tekniske gir et egenartet spenningsmoment, og den fremstår som langt mer full av livsglede og motivasjon enn man på forhånd tror. Noen ganger kommer det slike filmer hvor man blir påminnet viktigheten av våre primærbehov, som kjærlighet og medmenneskelig kontakt. Anbefales varmt.




Diskuter denne saken i forumet.

4/5


Utgivelsesår:
2007

Regi:
Julian Schnabel

Manus:
Ronald Harwood
Jean-Dominique Bauby

Med:
Mathieu Amalric
Emmanuelle Seigner
Marie-Josée Croze
Anne Consigny
Max von Sydow

Sjanger
Biografi/Drama


IMDb-side
© 2009 Webmaster/Design: Lars Thomas Skare