Låt den rätte komma in
Skrevet av blausen, 21. oktober 2008
Publisert: 14. februar 2009
Året er 1982 i Sverige, og mobbeofferet Oskar sliter både på skolen og på hjemmebane. Foreldrene er skilt, og Oskar har heller ingen venner han kan omgås. 12-åringen bruker fritiden sin til å fantasere om hevn over sine mobbere. Plutselig en dag flytter nye naboer inn: en jevnaldrende jente ved navn Eli og hennes pappa. Oscar og Eli oppnår raskt kontakt, og hennes forførende og merkelige vesen gjør at Oscar forelsker seg. Samtidig som det begynner å skje bestialske drap i nærområdet, legger Oscar merke til noen uvanlige egenskaper ved Eli. Egenskaper som antyder at hun kan være en vampyr.
Den svenske vinteren gir et interessant bakteppe for en mørk stemningsfilm. Det er litt vanskelig å kategorisere den. Vi blir servert sjangergrøss som blandes med en oppvekstskildring med tydelige drama-elementer. Mest av alt er det en film som skildrer forholdet mellom to vidt forskjellige barn, og hvordan forholdet blir satt på prøve i omgivelser som motarbeider dem på nærmest stereotypisk vis. De finner styrke i hverandre, og spesielt den tafatte Oskar opptrer etter hvert langt tøffere enn før de møttes.
Likevel sitter jeg med en følelse av at fortellingen kunne med fordel vært langt strammere. De sentimentale dramabitene drar ned intensiteten på stemningen og de skumle scenene, og nerven gjennom filmen når aldri noen klare høydepunkter. Når det er sagt er det heldigvis flere virkelig gode og effektive scener som trekker opp. Tomas Alfredson er tydeligvis en dreven regissør som kan litt av hvert, men han virker litt overdreven glad i bruk av dybdefokus - gjerne så ofte som i annenhver scene. Dataanimerte katter er også en svært dårlig idé.
Jeg tror mange vil oppleve filmen som et friskt pust innen vampyr-sjangeren. Om jeg skal sammenligne, minner den mer om George Romeros Martin (1977) enn disse samlebåndsfilmene vi får servert fra Hollywood. Selv om det flørtes en del med klassiske vampyrtrekk, ser vi for eksempel aldri huggtenner. Vampyrhistorien presenteres mer som en uønsket forbannelse, og etter hvert brer det seg en dose empati for den unge Eli. Tilværelsen fremstår som langt fra enkel å leve i, og hennes bleke, sultne kropp minner om et barn i nød. Dette blir forsterket når vi ser hennes pappa begå grusomme drap på hennes vegne for å skaffe mat - han virker både sliten og lei av å kjempe en håpløs kamp for å ta vare på datteren.
På en annen side leker filmen friskt med Elis posisjon som en slags femme fatale i en alder av 12 år, hvor en viss seksuell spenning oppstår mellom de to hovedrollene. Begge to spiller godt, og tar tyngdepunktet av skuespillet i filmen med glans.
Låt den rätte komma in kan trygt anbefales, og passer fint i høstmørket. Den blir aldri en stor film, til det er den for ujevn i kantene. Likevel oppleves filmen som friskt pust, spesielt når vi ikke har for vane å bli servert gode grøssere i Skandinavia.
Diskuter denne saken i forumet.
Skrevet av blausen, 21. oktober 2008
Publisert: 14. februar 2009
Året er 1982 i Sverige, og mobbeofferet Oskar sliter både på skolen og på hjemmebane. Foreldrene er skilt, og Oskar har heller ingen venner han kan omgås. 12-åringen bruker fritiden sin til å fantasere om hevn over sine mobbere. Plutselig en dag flytter nye naboer inn: en jevnaldrende jente ved navn Eli og hennes pappa. Oscar og Eli oppnår raskt kontakt, og hennes forførende og merkelige vesen gjør at Oscar forelsker seg. Samtidig som det begynner å skje bestialske drap i nærområdet, legger Oscar merke til noen uvanlige egenskaper ved Eli. Egenskaper som antyder at hun kan være en vampyr.
Den svenske vinteren gir et interessant bakteppe for en mørk stemningsfilm. Det er litt vanskelig å kategorisere den. Vi blir servert sjangergrøss som blandes med en oppvekstskildring med tydelige drama-elementer. Mest av alt er det en film som skildrer forholdet mellom to vidt forskjellige barn, og hvordan forholdet blir satt på prøve i omgivelser som motarbeider dem på nærmest stereotypisk vis. De finner styrke i hverandre, og spesielt den tafatte Oskar opptrer etter hvert langt tøffere enn før de møttes.
Likevel sitter jeg med en følelse av at fortellingen kunne med fordel vært langt strammere. De sentimentale dramabitene drar ned intensiteten på stemningen og de skumle scenene, og nerven gjennom filmen når aldri noen klare høydepunkter. Når det er sagt er det heldigvis flere virkelig gode og effektive scener som trekker opp. Tomas Alfredson er tydeligvis en dreven regissør som kan litt av hvert, men han virker litt overdreven glad i bruk av dybdefokus - gjerne så ofte som i annenhver scene. Dataanimerte katter er også en svært dårlig idé.
Jeg tror mange vil oppleve filmen som et friskt pust innen vampyr-sjangeren. Om jeg skal sammenligne, minner den mer om George Romeros Martin (1977) enn disse samlebåndsfilmene vi får servert fra Hollywood. Selv om det flørtes en del med klassiske vampyrtrekk, ser vi for eksempel aldri huggtenner. Vampyrhistorien presenteres mer som en uønsket forbannelse, og etter hvert brer det seg en dose empati for den unge Eli. Tilværelsen fremstår som langt fra enkel å leve i, og hennes bleke, sultne kropp minner om et barn i nød. Dette blir forsterket når vi ser hennes pappa begå grusomme drap på hennes vegne for å skaffe mat - han virker både sliten og lei av å kjempe en håpløs kamp for å ta vare på datteren.
På en annen side leker filmen friskt med Elis posisjon som en slags femme fatale i en alder av 12 år, hvor en viss seksuell spenning oppstår mellom de to hovedrollene. Begge to spiller godt, og tar tyngdepunktet av skuespillet i filmen med glans.
Låt den rätte komma in kan trygt anbefales, og passer fint i høstmørket. Den blir aldri en stor film, til det er den for ujevn i kantene. Likevel oppleves filmen som friskt pust, spesielt når vi ikke har for vane å bli servert gode grøssere i Skandinavia.
Diskuter denne saken i forumet.
4/5
Utgivelsesår:
2008
Regi:
Tomas Alfredson
Manus:
John Ajvide Lindqvist
Med:
Kåre Hedebrant
Lina Leandersson
Per Ragnar
Henrik Dahl
Karin Bergquist
Sjanger
Drama/Horror/Thriller
IMDb-side
© 2009 Webmaster/Design: Lars Thomas Skare